Bitter despair

Havarikommisjonen

forskningkulldelingvalgsemesterkulldelingvalgsemesterforskning valgsemesterforskningkulldelingforskningforskningforskningkulldeling

Naivitetens begynnelse

Det var en gang, i en galakse langt, langt borte.. To studenter. Naive var de ganske sikkert, kanskje også på grensen til dumdristige. De bega seg ut på en strabasiøs ferd for å oppdra seg selv i det som for dem var en ny disiplin, nemlig den lærde tradisjonen søknadus skrivikus. En mørk og dyster høstkveld i desember 2017 sa de begge fra seg studieplassen for å hengi seg til den ukjente og spennende nye verden som ventet på dem. I det klokkeslaget avgjørelsen ble tatt kunne de begge høre et svakt hvisk i vinden, godt gjemt mellom dråpene av piskende og øsende regn: «pssshhh psshhh forsknniiiiiiing psssh pssssssh swoooosh».

Det tok ikke mange ukene før mørket begynte å gi slipp, og de to studentene følte seg modige og arbeidssomme. Som gode studenter fant de også mange interessante ord på sin vei, både «forskning», «kulldeling» og «valgsemester», i kombinasjon, titt og stadig. I sin tid som studenter hadde de begge mange ulike tema, deriblant forskning på implisitt læring, der den grove essensen er at mennesker kan lære seg koblingen mellom stimuli dersom de opptrer omtrent på samme tid. Men, til skrekk og advarsel for dere nye studenter høsten 2018, så skulle disse to ikke benytte seg av denne viten, sin egen viten.

Høsten 2018 oppfordrer vi dere som skal ha valgsemester til å benytte muligheten for å være med på forskning! - (Ukjent forfatter, PRPSYK / KULL16 / KUNNGJØRINGER)

Fanget i prosessen (!)

De gikk, og de skrev, og de søkte! Søknadsskrivingen tok ingen ende, men den endte den også. Den endte i gode tider, særdeles gode tider. Søknader ble ferdig. Søknader ble innvilget! Og ikke bare skrev de søknader - de lagde et prosjekt. Det var en utrolig tid for de to unge, blivende studentforskerne. En nærmest uutholdelig lykkelig tid fylt av glede, vin, musikk, dans og google scholar. Men i ettertid ville de to se tilbake på denne tiden med et mørkt sinn. Hva var det de to hadde gått glipp av? Hva skjedde?!

Implisitt læring hang som en mørk sky over dem..

De så ordet «forskning». De så ordet «kulldeling». De så ordet «valgsemester». Igjen, igjen og igjen. Hvordan kunne de ikke forstå? Hadde de gått seg vill i søknader og skriving? De fant, og fant!» - men de skjønte ingenting.

Virkeligheten slår inn

Plutselig. Både hardt og virkelig, et slag i ansiktet, en underlig miks av dundrende latter og merksnodighet. Noe ulmet i mørket, dypt der nede. Likevel: en viss legitimitet, begrunnet i prosessen. De to studentene hadde fått sitt første avslag - nedslående. For mange søkere, for lite midler. Et saklig avslag. Rett og slett et avslag som ikke var kritikkverdig på noe som helst måte. Hva kunne de si? De to studentene resignerte, og sa sa, i en såkalt «e-post»: «Hva i all verden gjør vi nå?»

For hva i all verden skulle de gjøre? Studieplassen var skrevet bort mange måneder i forveien. I panikken grep de til sin eneste livlinje, skjemaker.app.uib.no - en nydelig nettside som sannsynligvis er laget av de smarteste menneskene i verden. De to kvikke studentene satt seg sammen og fylte ut et lunefullt skjema, og deretter enda et. Det var gjort, saken var biff, og potetene var ferdig. Aldri skulle «forskning», «kulldeling» og «valgsemester» oppstå i samme epost fra studieadministrasjonen - i hvert fall ikke for de to uheldige a- til espirerende forskerne.

To, var de. To som ikke hadde forstått. Assosiasjonen var ikke ekte. Alt de hadde lært var en løgn. Deres egen løgn! Lurt av sin egen hjerne. Hvilket svik! Hvilken avmakt! Langt, langt bort, dro de to, til et sted der ordet «forskning» aldri var blitt ytret.

Etter en utmattende, svele-fylt ferd, mangfoldige dager senere, satt de to studentene hvileløse på en øy langt uti gokk (Karmøy.). De to tenkte. Den første studentet stuttret stille, nesten for seg selv: «Hvilken prosess dette har blivet..».

«Jo, ja..», murret den mannlige studenten, og fortsatte: «Det er nesten slik at det ikke har foregått noget kritikkverdig som kan dokumenteres skriftlig». Han trakk lett på skuldrene, som var dekket av snodige prikker etter et nylig besøk hos en akupunktør.

«Hva? Ja, jammensanten! Jeg tror De har rett».

I dagene som fulgte ble de to stakkarslige studentene fanget i en volumøs nedadgående spiral. En av dem kjøpte legathåndboken, den andre opprettet en twitter-konto. Gud være med dem, og må de ikke miste troen på forskningen. Ramen.

Definition of subtext: the implicit or metaphorical meaning (as of a literary text). (Merriam Webster, 2018).